Burial. Mystiske, mørke og genierklærte Burial. Som en regntung skygge smyger han seg inn i hodet ditt med lyden av Londons undergrunn. Lyden av våt asfalt, neonlys, tåke og svette nattklubber. Lyden av å gli ut av hverdagslivet og gå i ett med pulsen på møkkete dansegulv. Lyden av smerte du ikke merker før dagen etterpå. Og glede du ikke kan forklare med ord.
Jeg vet ikke hvordan denne Burial egentlig ser ut. Ikke bryr jeg meg om det heller. Det siste jeg vil er å se et intervju med mannen. Joda, han er kompis med Thom Yorke og Four Tet, men for meg er han en ensom skikkelse som kun forlater sitt mørke rom når han leverer en CD-R med sitt nye materiale i postkassa til Hyper Dub. I mitt hode er han bare en myte. Et redskap som leverer musikk.
Kindered EP`en som ble utgitt som 12" tidligere i år, gir mening. Den gir også abstinenser. Abstinenser etter en ny fullengder. En ny fullengder man kan høre med fullt volum på headphones mens man går rundt i byen seint på kvelden. "There is something out there".
