Legende.
Jeg har tydeligvis tidligere skrevet om Christoph de Babalons eminente debutalbum "If you're into it, I'm out of it", men Tysklands beste musiker de siste 20 årene fortjener mer.
17 år har gått siden den tidløse klassikeren ble sluppet, og mannen har i løpet av disse årene kun gitt ut en liten utgivelse i ny og ne. Men hvilke fantastiske utgivelser de har vært! Og han har (bank i bordet), vært ganske så aktiv siden 2008.
crossfade enter tainment, PP012, 2008
I 2008 kom det plutselig en 12" med splitter ny musikk fra de Babalon. Musikk som garantert vil skremme vannet av de aller fleste lyttere. "Scylla & Charybdis" er bekmørk og eksperimentell breakbeat av ypperste klasse, og står ikke tilbake for noe (selv ikke de mørkeste utgivelsene fra Nurse With Wound) når det gjelder å skape horror-stemning fra det dypeste helvete.
Forvrengte stemmer sklir rundt i lydbildet, mens mørk, pulserende bass og blytunge beats løper løpsk midt inne i det systematiske kaoset. Fantastisk produksjon er det også. Den ultimate måten å oppleve "Scylla & Charybdis" på, må være å ligge sammenkrøket i en sovepose ute i skogen, midt på natta, med volumet på full guffe på headphones av god kvalitet. Da er jeg sikker på at alle verdens demoner åpenbarer seg.
restroom record, RESTROOM12015, 2010
To år etter "Scylla & Charybdis" var legenden klar med ny EP i 12" format.
"A world of my own" er langt mer direkte og fast i formen, og ambient-partiene er skrellet vekk. Her er det beinhard breakcore som gjelder over hele fjøla, og til dags dato er dette kanskje det råeste de Babalon har gjort. Her er det ingen pustepauser, bare ekstreme breakbeats, d'n'b og drops som får hårene til å reise seg og adrenalinet til å pumpe for fullt. Det eneste kjipe med denne utgivelsen er lengden. Det er bare en EP, og moroa er desverre over så alt for fort. Heldigvis hadde de babalon en ny fullengder på vei...
tigerbeat6, meow188, 2012
23. April 2012 var en viktig dag. Da kom nemlig "A bond with sorrow", som var de Babalons første fullengder siden debuten fra 1997.
Vår tyske kompis serverte selvsagt et nytt mersterverk. Langt tightere og mer konsis enn debuten, men med den samme gåsehud-faktoren i hver eneste låt. Noen savnet kanskje de lange ambient-sporene, som er ikke-eksisterende her, men til gjengjeld er låtene og melodiene kanskje enda fetere enn på den legendariske debuten. Hver låt starter med et hav av mørke, monumentale synther, før superstramme og ekstremt vellydene beats renner inn i lydbildet. Dette er ikke bare ekstrem velgjorte breakbeats, men også knallsterke melodier. Når hovedtemaet kicker inn i låta "Traumspiel" er det rett og slett bare å ta av seg hatten. Det er bare å krysse fingerne for at de Babalon fortsetter å gi ut musikk i samme tempo som han har gjort de siste årene. Jeg trenger denne fyrens musikk.
Lytt og kjøp her
